Rune E. Kolvik

Jeg leste nettop en fotograf skrev om sitt eget bilde at han ikke brydde seg så mye om teknikk, og fokuserte mer på personlighet. Jeg begynnte så å gruble på nettop dette. Og jeg har kommet frem til at det finnes tre stadier av teknisk innsikt. Og jeg vil her prøve å sette ord på tankene mine.

Første stadium 
I dette stadiet er de fleste amatører. De amatørene som ikke har noen ambisjoner om å ta teknisk gode bilder. De som er fornøyde bare det de sikta på er i bildet. (noe som har blitt mye lettere etter digitale kameraer gjorde sitt inntog). I dette stadiet er også endel mennesker som gjerne ville vært i andre stadium, men som finner teknikken vanskelig å forstå og praktisere. Det er nettop her jeg ser for meg at disse “jeg bryr meg ikke så mye om teknikk” fotografene er. De sier de ikke bryr seg så mye om teknikken fordi de ikke helt forstår den. På lik linje med de som proklamerer at de bryter komposisjonsrgler.

Andre stadium
Her er de som iherdig jobber med å lære seg teknikken og komposisjonsreglene. De amatørfotografene som bryr seg om å ta teknisk gode bilder. De har også gjerne ambisjoner om å kunne livnære seg av fotografiet, og å få en kreativ karriere. De er voldsomt optatt av teknikk, og når de legger ut bilder på nett eller viser bilder til andre fotografer, oppgir på rams de tekniske data. Dette gjør de for å få bekreftelse på at de valgene som er gjort teknisk, er gode valg. I denne kategoriene finner vi også de menneskene som populært kaller seg “strobists”, og utstyrsglade mennesker. De som bryr seg mer om hvordan ett bilde tas, og ikke bruker så mye tankevirksomhet på hva bildet forteller.

Tredje stadium
Her finner vi de som virkelig ikke bryr seg om teknikken. De kreative menneskene som tar teknisk gode bilder uten å tenke så mye over hvordan bildene blir tatt. De har vært gjennom det andre stadiet, og har en så god forståelse av teknikken at de ikke lenger tenker over hva de gjør. De bare gjør det. Det samme gjelder komposisjon, fargelære, form, osv. Det faller naturlig for dem, og de har muligheten til å bevisst bryte med disse reglene når de føler det hjelper historien bildet skal fortelle. De har heller ikke noe behov for å fortelle at de har brutt regler, eller ikke bryr seg om teknikk.

Jeg tror altså at denne fotografen som sa han ikke bryr seg om teknikken er usikker på sin tekniske kunnskap. Kanskje føler han det litt sårt å få tekniske kommentarer som han ikke helt forstår. Og når han da sier han ikke bryr seg om teknikk, begrenser han kanskje antallet slike kommentarer. En erfaren fotograf ville ikke sagt at han ikke bryr seg om teknikken. En fotograf som tilhører det siste stadiet kan ta ett teknisk dårlig bilde, men jeg mener det da er ett bevisst valg, og derfor kan han ikke si han ikke bryr seg om teknikken. En fotograf på dette stadiet kan også velge å gå bort ifra komposisjonsregler, og vite hvilke regler han bryter. Men han bryr seg ikke om å fortelle at han har gjort det. I motsettning til en fotograf i det første stadiet.

Inspirert av vakker musikk og det deilige vårværet bare måtte jeg skrive litt på bloggen min. Er det ikke deilig å kjenne at våren er her etter en lang og glatt vinter?

I dag er det arbeidernes dag i Norge, og de alle fleste av oss har fri fra jobbene våre denne dagen. Jeg hadde en liten plan om å stikke til byen med ett av mine filmkameraer, men jeg sov litt for lenge så den planen gled litt ut i ingenting. Jeg bestemte meg i steden for å sitte hjemme å kose meg med litt god musikk og tankene mine.

Jeg har i det siste sett endel norskproduserte filmer og tvprogrammer, og jeg må si jeg er imponert. For mange år siden syntes jeg at norskprodusert liksom ikke var godt nok. Norske skuespillere var bare søppel, og replikker var for unaturlig. Den innstillingen har jeg beholdt i mange år uten å gi norsk underholdning en sjanse til å vise at jeg tok feil. Jeg har de siste fem seks årene myknet mer og mer opp og latt meg gradvis sjarmere. Dette gikk virkelig opp for meg i går og i dag når jeg så enTV serie i 6 episoder på NRK nett-TV som heter AF1. Det er nok en serie med ungdom/barn som målgruppe, men jeg kunne ikke unngå å la meg rive med. Og jeg kommer garantert til å se den igjen om en stund. I likhet med mange noske filmer jeg har sett det siste året som jeg har likt veldig godt.

Den siste uka har jeg også begynnt å se på boligmarkedet så smått. Jeg har jo planer om å flytte om ikke så lenge. Finner mye fint, men de fineste har jeg jo ikke råd til. hehe

Ha en fortsatt fin helg og 1. mai alle sammen. Og sist men ikke minst; nyt våren som best dere kan.