Rune E. Kolvik

Den siste uken har jeg prøvd å være mer aktiv på bildenettstedet flickr.com. Flinkere på å følge med på bilder andre legger ut, og diskusjoner i grupper. De jeg legger merke til er mest interresant er en gruppe for mamiya kameraer, og en gruppe for mellomformat fotografi. Jeg har lagt til begge disse på RSS leseren min, og får da full oversikt over alt innhold som legges ut der.

Da jeg kom hjem fra jobb i dag la jeg merke til at mellomformatgruppa hadde 278 nye bilder lagt ut siden jeg la meg i går kveld. Da jeg satt meg i godstolen med en kopp te og skulle se gjennom denne mengden med bilder, la jeg merke til at jeg scrolla meget raskt gjennom lista. Jeg vil anta at hvert bilde fikk ikke mer enn ett sekund på å fange min oppmerksomhet. Dette har jeg kommet frem til er en trend på de aller fleste bildesiter. Hvert bilde farer forbi, og kun de bildene som er tett opp imot den type bilde jeg liker godt blir betraktet særlig lenger enn det.

Hovedårsaken til denne hastigheten er jeg overbevist om er på grunn av den store mengden. Vi blir rett og slett presentert med så mange bilder daglig, også de av oss som ikke oppsøker det spesifikt,  at vi ikke har mulighet til å vie bildene den oppmerksomhet de kanskje fortjener. Og så er det jo også naturlig at i den store mengden med bilder er det veldig mye intetsigende og rett og slett dårlig fotografi.

Iblandt de 278 bildene var det 4-5 som fikk meg til å stoppe for å ta en nærmere titt. Lignende er jo situasjonen for meg. Om jeg legger noen bilder i disse gruppene, så sitter det ett hav av mennesker, som meg, å skummer igjennom materialet. Det stiller virkelig krav til bildene om man vil bli sett i det store havet.

-r

I was out today walking around town lugging my heavy Mamiya RZ67 on a tripod. This approach was a kind of  “small camera”-ish. I will be taking my mamiya to town again tomorrow and shoot some more. But this time i will be more stationary. i will set my camera up on a nice background and wait and see what kind of characters show up. I will then ask people to pose for me. I think this is an easier way of doing it. So i don’t have to use a lot of time setting up the camera and adjusting the focus for every frame. I also think i will visit some shops and ask the employees to pose for me. I Desperately need to build up my courage and ask strangers to pose for me.

And on a side-note. I just love my Mamiya. She is a sexy camera. She was out in snowy cold weather and wind today, and she coped better then me. I also had my Canon EOS 40D with me. But didn’t dear take her out of the waterproof camera bag.  I am thinking of giving the Mamiya a name. Any suggestions? Write them in the comments below.